Endelig tilbake?

Vi skriver 22. oktober 2020. Det er alt for lenge siden jeg har vært aktiv på bloggen nå. Mai 2019 fikk jeg konstatert helvetesild på venstre side av hodet og dette har nok vært en medvirkende årsak til at jeg ikke har den energien man trenger for blogging og lange turer. Jeg sliter fortsatt med nervesmerter i hodet og må ta en liten siesta i ny og ne i håp om at smertene skal avta.

Jeg er heldig som har Jack og han krever sitt av turer. Når jeg summerer det vi har gjort av små og mellomstore turer, spesielt i nærområdet rundt hytta på Dovre, viser tallenes tale at vi hittil i år har gått ca 85 turmil og over 1.2 mill turskritt. Ikke verst for en med helvetesild og en snart 11 år gammel schæfer!!! Jeg har sagt det før og sier det igjen: Hund skulle ha vært på blå resept.

Nedenfor er et knippe bilder fra våre turer, vår sommer, høst og vinter. Aprops vinter, den første virkelige snøen kom 18. oktober. Nå er det vinterdekk som gjelder.

Bildene er stort sett fra Bergsgrenda, Grimsdalen, Dovrefjell og Lordalen

Kanotur Femunden/Feragen

Dag 1 – fredag 25. august

Da var det duket for årets høydepunkt hva angår villmarksopplevelser, en ukes kanotur på Femunden og Feragen. Vidar, Keith, Even og Jack hadde avtalt å møte på Røros. Vidar kom fra Kristiansund, Keith med fly fra Stavanger, Jack og jeg fra hytta på Dovre. Flyet til Keith var en del forsinket, så Vidar og jeg tok en runde for å rekognosere litt, bl. annet for å sjekke inn på hytta vi hadde leid på Røros Camping. Værmeldingen for den første dagen var ikke oppløftende, øsende pøsende regnvær. Samtidig kunne vi bli litt bedre kjent, pakke om og planlegge litt turen. Etter en handlerunde på Røros Coop Mega, ble det litt øl, Jeger, skitprat og planlegging.

Dag 2 – lørdag 26. august

Alt var pakket og klart ved rundt kl. 11. Kanosekkene var pakket vanntett og matbagen var i tyngste laget. Vi hadde vært rause med shoppingen på Coop Mega. Pakkingen i kanoene funket etter hvert, Keith hadde forholdsvis god plass i sin 15 fot store Ally og tok matbagen og min kanosekk. Jack er et stort «kolli», med sine nesten 50 kilo og trenger god plass. Det er en stund siden Jack var i kano sist, så jeg var litt spent hvordan første etappen ville bli. Kursen ble satt mot Nordvika og Feragen. Vi hadde egentlig ikke planlagt en lang første etappe, men på grunn av kraftig vind fra syd, brukte vi lang tid og mange padletak før vi fant en fin leirplass. Faktisk så fin at Keith ga den en score på 9 av 10. Første leir ble ved utløpet av elven Mugga. Her hadde Statskog gjort jobben for oss, en fin grue, masse tørr ved og skithus. Kvelden var kald og vindfull, så det ble en enkel  middag av den ikke ukjente sorten – Real Turmat. Vi var i soveposen i hvert vårt telt tidlig denne kvelden.

Dag 3 – søndag 27. august

Egg og bacon til frokost i dag. Oppdaget til min store forskrekkelse at jeg hadde glemt å pakke en flaske med flytende smør. Det kan by på noen utfordringer å få lage mat uten smør!! Vi bestemte oss for å bli her en dag til, så da var det bare å sage og hugge nok ved for dagen og kvelden. Middag i dag ble stekt laks. Steikepannen min var så mettet med fett at det faktisk gikk bra uten flytende smør. Vi benyttet også anledningen til å orientere oss litt i området rundt, både nordover og sørover på T-merkede stier. Det ble noen lette regnbyer ut på ettermiddagen, men ut på kvelden klarnet det opp og ble stjerneklart. Når vi køyet hadde fullmånen kommet opp på himmelen og det var så pass kaldt at det var rim på teltduken.

Dag 4 – mandag 27. august

I dag ble det bare egg til frokost. Rolig dag i samme camp ved utløpet av Mugga. Vi sjekket ut Statsskog utleiehytte ved Nordvika. Det var et sørgelig syn. Her har det nok ikke vært overnatting på lang tid. Forfallet var også godt synlig. Her må Statsskog skjerpe seg. Været var litt på og av i dag, termometeret på hytta var 8 grader. Det ble mer utforskning av området rundt campen i dag. Til middag ble det servert pannestekt hvalkjøtt og poteter stekt i folie på bålet. Ikke helt vellykket måltid når vi manglet smør !!

Dag 5 – tirsdag 28. august

Alt utstyr ble pakket og lastet i kanoene. I dag blir det ny camp. Vi padlet nordover mot Feragen og planen er å forsere noen av tømmer-rennene. Den første tømmer-rennen kan padles, men neste renne er for smal. Her ble det en bæring på ca. 250 meter. Så et lite stykke padling før neste bæring på drøye 50 meter. Her er en av det åpne buene, denne heter Litjrennbua og navnet gjenspeiler vel lengden på renna. Campen som ble valgt ligger godt i le for nordavinden med bra tilgang til ved. Vi har hatt noen diskusjoner om antall renner, antall meter bæring. Ingen husker slike detaljer selv om vi har vært her før. Nå er alt merket på kartet til neste gang. I kveld ble det forøvrig helt vindstille, men det ble kaldt når sola gikk ned. Middag i dag ble stekt svinefilet med kokte poteter. Fortsatt uten smør…..

Dag 6 – onsdag 29. august

Etter å ha sjekket værmeldingen på InReach hvor det ble meldt øsende pøsende regnvær, bestemte vi oss for å padle tilbake mot Synnervika og gjøre unna alle bæringene og overnatte på Litjrennbua. Etter en god frokost og litt prat rundt bålet, pakket vi ned campen og satte kursen sørover. Vi valgte å bære forbi de to lengste tømmer-rennene. Det var enklere å bære enn å pakke inn og ut av kanoene to ganger med bare noen få padletak i mellom. Kveldens siste værmelding viste at etter flere dager med vind fra syd ville vinden dreie til nord. Helt perfekt for oss, for da vil vi få vinden i ryggen på vei tilbake til bilene. Regnet kom i løpet av natten !!

Dag 7 – torsdag 30. august

Vi hadde det ikke travelt med å komme oss avgårde i dag. Været var på vår side, vind fra nord og lettskyet vær. Etter en god frokost pakket vi sakene våre og satte kurs sørover mot Synnervika. Nordenden av Femunden lå speilblank. Vi møtte en skoleklasse når vi på vei nordover mot Feragen, nå møtte vi en skoleklasse til. Denne gangen var det en klasse fra en folkehøgskole som skulle nordover mot Feragen. Det ble etter hvert fint vær så vi tok det svært så rolig på hjemvegen og stoppet for lunch før vi dreide rundt det siste neset inn mot Synnervika. Vel fremme i Synnervika ble alt utstyret pakket ned og lastet på bilene. Natta ble tilbrakt på Røros Camping og som god tradisjon er, ble det inntatt en bedre middag på Røros

Dag 8 – fredag 31. august

Rundt frokostbordet diskuterte vi ukas tur og vi var enige om at det hadde vært en fin tur selv om vi ikke hadde forflyttet oss mye. Det viktigste var oppnådd, nemlig å være ute noen dager uten det vanlige rundt oss. Etter frokost satte Vidar snuten tilbake til Kristiansund. Keith bruke formiddagen til å raffinere pakkingen før flyturen tilbake til Stavanger. Satte av Keith på flyplassen rundt lunchtider før jeg og Jack satte kursen for Dovre og hytta.

Skitur i minus 17 grader

Første lange skitur tidlig januar 2017.

Det er utfordrende å gå på tur i -17 grader. En ting er å kle seg riktig og ikke gå seg svett, en annen ting er å ta med mat og drikke som ikke fryser med en gang du pakker pulken. Jeg gikk meg svett og maten og drikken var frosset. Da var det bra at ekstra klær og juniors Jetboil med vintergass  pakket i pulken. En nydelig vinterdag, supert skiføre og snø som bar både meg og Jack også når vi gikk utenfor de oppkjørte løypene.

Jack fikk på seg sele i dag og fikk den store æren å dra pulken alene. Han er ikke overbegeistret, men han gjør som han får beskjed om.

 

Haugadalen på Nordmøre – april 2016

Vidar, Jack og undertegnede på en overnattingstur til Haugadalen. Kjørte bil til Åbakken, pakket opp pulkene og fulgte en traktorvei et stykke oppover lia. Etter hvert gikk traktorvegen over i en smal og litt kronglete sti i jevn stígning oppover dalen. Før vi kom over tregrensen fant vi en fin leirplass på en bar lyngrabbe. Teltene ble satt opp på snø. Vidar felte en tørrfuru og fikk bålet i gang. Været var heller surt på fredagskvelden. Tunge, våte snøfiller falt tett så det var godt å kunne krype inn i jervenduken selv om vi satt rundt bålet. Etter en natt med lite søvn våknet vi til mye bedre vær. Etter en god frokost og mange kaffekopper ble det skitur til Kjerringnebba. Det ble en tung tur for Jack, han gikk gjennom snøen hele tiden. Han holdt tritt oppover, men ble hengende etter på hjemturen. Dagens middag bestod av marinerte nakkekoteletter med potetmos og en god fløtesaus. Lørdag kveld ble det en god del kaldere og etter hvert ble det en nydelig stjernehimmel og måneskinn. Jack var nok sliten etter dagen skitur og krøllet seg sammen i lyngen med snuten godt under halen. Selv om bålet brant lystig på ble det en tidlig kveld. Søndag våknet vi til nydelig vær, men vi hadde plassert campen slik at vi ikke fikk solen før ved 11-tiden. Det hadde vært godt med kuldegrader om natten slik at snøen bar godt uten ski på beina. Etter en god frokost med egg og bacon var det på tide å pakke campen og sette kursen hjemover. Med nydelig vær tok vi oss god tid på turen tilbake til bilene.

Overnattingstur Lordalen, Lesja

Keith, min gode venn og tidligere kollega fra Shell har bevilget seg en liten «pensjonistferie» noen dager og har tatt turen fra Stavanger til hytta. Det ble mye mimring, gode samtaler, god mat og noen pils. Keith er en mer ekstrem «turmann» enn det jeg er. Han har flere lange turer i Alaska med kano. Han og brødrene hans har vært flinke til å dokumentere turene med film og stillbilder. Filmene foreligger i flere versjoner, laaang for spesielt interesserte, kort for de ikke fullt så interesserte og veldig kort for ektefeller. Så da sier det vel seg selv, det ble de laaange versjonene som ble vist på hytta. Mange timer med potetgull, peanøtter, pils og spennende film.

I 1997 var vi fire kollegaer fra Shell som var på Finnmarksvidda. Denne turen ble filmet med VHS, men den ble så «konvertert» til digitalt format. Denne ble også vist og det var knallartig å se på; vi har nok forandret oss en del fra 1997 til 2016.

Vel, tilbake til Lordalen. Vi valgte Lordalen fordi det, mot normalt, var det vestover det var fint vær. Sist jeg var i Lordalen var på reinsjakt for 37 eller 38 år siden og hadde tydeligvis glemt hvor fin og frodig denne dalen er. Fra bommen i dalbunnen på Lora og innover dalen er det utrolig frodig og dalen består for det meste av furuskog og fin skogbunn dekket av reinmose. Etter hvert blir furusḱogen mer glissen og bjørka tar over. Helt innerst i dalen hvor veien stopper er en så vidt over tregrensa. Det var litt sur vind så høyt så vi bestemte oss for å dra litt lavere ned i terrenget og fant en en plass hvor det var tilrettelagt for bål og telt. Her var det til og med ferdig hugget ved. Keith og jeg har vært på mange turer i lag før, så vi er vant med arbeidsdelingen. Keith fyrer bål og jeg lager mat. Når det var fin fyr i bålet ble det tryllet frem middag med nakkekoteletter, soppstuing og potetmos. Det gikk en halvflaske Jegermester til dessert og snaps utover kvelden. Det var nok ganske mange minusgrader om natta, alt vann var frosset til solid is. Frokost, bestående av kokt egg, stekt bacon og kylling pastasalat ble inntatt før vi pakket campen og utforsket litt mer av dalen.

Konklusjonen var klar: dalen frister til flere besøk. Det blir forhåpentligvis noen fine turer med pulk i løpet av vinteren

Kort telttur i Grimsdalen

John, Geir, Jack og meg på en aldri så liten og kort telttur i Grimsdalen i midten av august. Været var så som så, det er tydelig at sommeren er på hell. Vi prøvde flere teltplasser, men det blåste surt. Det var ikke spesielt kaldt, men av erfaring vet jeg at det fort blir kjølig når en blir lenge eksponert for vind. Det er ikke mange plasser å finne ly for vind i Grimsdalen, men helt tilfeldig stoppet vi på en møteplass og så at det gikk en veg innover skogen. 30 meter innover vegen var en fin teltplass med bord, benk og bålplass. Da var det bare og sette opp telt, åpne ølboksene, fyre bål, prate skit og kose seg. Ved var det rikelig av og etter hvert som mørket falt på ble bålet større og større. Middag med godt tilbehør ble tryllet frem over bålet og smakte fortreffelig. Og hva annet enn egg og bacon ble servert til frokost?

En tur uten de store fysiske utfordringene, men koselig var det. Vi får satse på at John får ordnet blodomløpet til neste tur slik at vi kan dra på en litt lenger og utfordrende tur …….

Overnatting ved Vardhø

Jack og jeg på en fin overnattingstur til Vardhø. Det var en fin sommerdag i juli med over 20 varmegrader ned ved hytta. Dette var også grunnen til at vi pakket lett, noe som straffet seg senere på kvelden når sola gikk ned og vinden tiltok. Jack er en god turkamerat og tar sin del av vekta med en kløv som til tider kan være ganske tung.  På denne turen bar han imidlertid litt lettere, sin egen mat, min mat og drikkevann.

Teltet, Helsport Fjellheimen Superlight Camp+2, fikk sin jomfrutur på denne turen. Teltet veier svært lite, – ca. 1.6 kg, er romslig og står svært støtt selv med få barduner og plugger.